Hva er Vulnerability Management?

1. Identifisering og ressursbeholdning. Du kan ikke styre det du ikke ser. Start med å identifisere og katalogisere alle IT-ressursene dine lokalt, i skyen og i hybridmiljøer. Opprett en fullstendig beholdning, inkludert servere, endepunkter, nettverksenheter og arbeidsbelastninger i skyen. Sterk administrasjon av angrepsoverflater kan hjelpe deg med å opprettholde synlighet og identifisere eksponeringer ved å gi en kontinuerlig visning på tvers av miljøer.

2. Vurdering og kategorisering. Deretter skanner du miljøet for å oppdage feilkonfigurasjoner, manglende oppdateringer og kodefeil. Bruk systemer som Common Vulnerabilities and Exposures (CVE) til å identifisere kjente sårbarheter og Common Vulnerability Scoring System (CVSS) for å vurdere alvorsgraden. Du kan også referere til National Vulnerability Database (NVD) for ytterligere kontekst og klassifisering. Dette trinnet hjelper deg med å forstå omfanget og alvorsgraden til sårbarheter, slik at du kan svare på riktig måte.

3. Prioritering. Ikke alle sårbarheter har samme risiko. Risikobasert vulnerability management (RBVM) hjelper deg med å fokusere på de største truslene mot organisasjonen ved å måle både teknisk alvorlighetsgrad og potensiell forretningspåvirkning. Verktøy som Exploit Prediction Scoring System (EPSS) og katalogen over kjente utnyttede sårbarheter (KEV) kan hjelpe deg med å prioritere.

4. Utbedring og reduksjon. Når sårbarheter er prioritert, er det på tide å handle. Dette kan omfatte oppdatering av programvare, oppdatering av konfigurasjoner, isolering av ressurser eller, i noen tilfeller, godkjenning av gjenværende risiko som krever kontinuerlig overvåking og reduksjon. Automatisering av utbedringsarbeidsflyter der det er mulig, kan hjelpe deg med å svare raskere og opprettholde forskriftssamsvar.

5. Bekreftelse og rapportering. Til slutt må du kontrollere at sårbarheter har blitt løst ved å skanne berørte ressurser på nytt. Spor nøkkelmåledata som gjennomsnittstid for utbedring (MTTR) og total risikoreduksjon. Disse resultatene gir deg innsyn i fremdriften som du kan rapportere til organisasjonen. For kontinuerlig innsikt kan du knytte sårbarhetsdata til bredere systemer for sikkerhetsinformasjon og hendelsesbehandling (SIEM) for å korrelere sårbarheter med aktive trusler.

For å håndtere sårbarheter effektivt hjelper det å forstå hvilke typer svakheter som vanligvis vises i bedriftsmiljøer. Følgende er noen av de vanligste:

• Maskinvaresårbarheter. Fastvarefeil eller utdaterte enhetskomponenter kan utsette organisasjonen for angrep. Servere, nettverksenheter og IoT-endepunkter kan alle inneholde svakheter som cyberangripere kan utnytte hvis de ikke er oppdatert.

• Programvaresårbarheter. Programmer som ikke er oppdatert og feilkonfigurert programvare, er vanlige angrepsvektorer. Nulldagsutnyttelser – angrep som retter seg mot et tidligere ukjent sikkerhetsproblem før en løsning er tilgjengelig – kan være spesielt farlig. Å holde programvaren oppdatert og overvåke nye trusler gjennom risikovurdering for cybersikkerhet er avgjørende for vulnerability management.

• Nettverkssårbarheter. Dårlig konfigurerte brannmurer, åpne porter og usikre nettverksprotokoller kan la systemene dine være eksponert. Regelmessig nettverksskanning og segmentering reduserer risikoen for sideveis bevegelse av angripere.

• Operativsystemsårbarheter. Utdaterte OS-versjoner eller manglende sikkerhetsoppdateringer kan skape muligheter for utnyttelse. Å sørge for at operativsystemene oppdateres umiddelbart, er en grunnleggende del av prosessen for vulnerability management.

• Feilkonfigurasjoner i skyen. Eksponerte lagringssamlinger, feilangitte tillatelser eller feilkonfigurerte arbeidsbelastninger i skymiljøer kan skape betydelig risiko.

• Menneskelig risiko. De ansatte i en organisasjon kan være en svak kobling hvis de blir offer for phishing, bruker svake passord på nytt eller ignorerer anbefalte fremgangsmåter for sikkerhet. Regelmessig opplæring om bevissthet og sterke godkjenningspolicyer er nøkkelen til å redusere denne risikoen.

Hvis du vil håndtere sårbarheter effektivt, trenger du de riktige verktøyene og teknologiene i hvert trinn i prosessen. Disse løsningene hjelper deg med å oppdage, prioritere og utbedre svakheter lokalt, i skyen og i hybridmiljøer.

• Sårbarhetsskannere. Automatiserte skannere undersøker systemene for svakheter, feilkonfigurasjoner og manglende oppdateringer. De hjelper deg med å finne sårbarheter før nettangrep kan utnytte dem.
• Programvare for patchadministrasjon. Oppdateringsadministrasjonsverktøy hjelper deg med å distribuere oppdateringer effektivt på tvers av endepunkter og servere. Automatisering av oppdateringer kan redusere tiden sårbarheter forblir ubehandlede.
• Administrasjon av status for skysikkerhet (CSPM). CSPM-løsninger vurderer skykonfigurasjonene dine for feilkonfigurasjoner eller brudd på policyer. De gir innsyn i skyrisikoer og støtter administrasjon av angrepsoverflater på tvers av flere miljøer.
• Plattformer for skybasert programbeskyttelse (CNAPP). CNAPP-verktøy sikrer skyopprinnelige arbeidsbelastninger og støtter agentløs skanning. De utfyller CSPM ved å oppdage sårbarheter i skyprogrammer, infrastruktur og lagring.
• Administrasjon av sikkerhetsinformasjon og -hendelser (SIEM). Selv om SIEM primært fokuserer på trusseldeteksjon og hendelsesrespons i sanntid, gjør data om sårbarheter det mulig å korrelere kjente svakheter med aktive sikkerhetshendelser, noe som gir deg handlingsrettet innsikt for å reagere raskere.

Nye verktøy kan hjelpe deg med å holde deg i forkant av risikoene. Et par nyere verktøy for vulnerability management inkluderer:

• Teknologi for prioritering av sikkerhetsproblemer (VPT), som hjelper deg med å fokusere utbedringsarbeidet på sårbarhetene som utgjør den største risikoen.
• Kontinuerlig administrasjon av trusseleksponering (CTEM), som muliggjør kontinuerlig overvåking av trusselaktivitet og eksponering, noe som forbedrer programmet ditt for vulnerability management.

Disse anbefalte fremgangsmåtene kan hjelpe deg med å styrke strategien din og redusere eksponeringen over tid.

• Oppretthold full ressurssynlighet. Kontroller at du har en fullstendig, oppdatert oversikt over alle ressurser, inkludert skyressurser, endepunkter og uadministrerte enheter.
• Ta i bruk kontinuerlig skanning. Gå utover periodiske skanninger og overvåk miljøet kontinuerlig. Dette hjelper deg med å oppdage nye sårbarheter når de oppstår og reagerer før de kan utnyttes.
• Tilordne tydelig eierskap og serviceavtaler. Definer hvem som er ansvarlig for utbedring på tvers av team, og angi serviceavtaler basert på alvorsgrad for risiko. Ansvarlighet bidrar til å sikre at sårbarheter håndteres i tide.
• Bygg bro over sikkerhet, IT og DevOps-team. Effektiv vulnerability management krever samarbeid på tvers av team. Ved å justere sikkerheten med IT og DevOps kan du effektivisere utbedringen og redusere friksjonen i arbeidsflytene.
• Automatiser arbeidsflyter der det er mulig. Bruk automatisering til å håndtere gjentakende oppgaver som skanning, oppdatering og rapportering. Dette lar teamene dine fokusere på risikoer med høyere prioritet og forbedrer konsistensen i vulnerability management-prosessen din.
• Kommuniser risiko i forretningsmessige termer. Oversett resultatene dine om sårbarheter til potensiell forretningspåvirkning, slik at interessenter kan forstå og handle på dem. Innramming av sårbarheter når det gjelder risiko for operasjoner, data eller inntekter bidrar til å drive raskere og mer informert beslutningstaking.

For å forstå og forbedre effektiviteten til vulnerability management-programmet ditt, må du måle fremdriften. Sporing av de riktige måledataene hjelper deg med å identifisere hull, demonstrere verdi og kontinuerlig forbedre tilnærmingen din til vulnerability management innen cybersikkerhet.

Her er noen viktige måledata for vulnerability management som du kan spore:

• Gjennomsnittstid for utbedring (MTTR). MTTR måler hvor raskt du løser sårbarheter etter at de er identifisert. Lavere MTTR indikerer raskere responstid og en mer effektiv administrasjonsprosess for sikkerhetsproblemer.
• Risikoreduksjon over tid. Spor hvordan den generelle risikoeksponeringen minker etter hvert som sårbarheter utbedres. Dette hjelper deg med å forstå om innsatsen din faktisk forbedrer sikkerheten din.
• Dekning og synlighet for ressurser. Mål hvor mye av miljøet som overvåkes og skannes aktivt. Mangler i synlighet kan gjøre kritiske ressurser eksponert, så økende dekning er nøkkelen til å redusere risikoen.
• Trender for gjenværende arbeid for utbedring. Overvåk antall uløste sikkerhetsproblemer over tid. Et voksende etterslep kan indikere ressursbegrensninger eller ineffektivitet i utbedringsarbeidsflytene dine.
• Prosentandel av kritiske sårbarheter som er løst innen SLA-fristen. Spor hvor mange sårbarheter med høy risiko som håndteres i definerte serviceavtaler. Denne måleverdien bidrar til å sikre at teamet prioriterer de viktigste problemene.

Ved å konsekvent spore og rapportere på disse måledataene, kan du forbedre beslutningstaking, justere sikkerhetsinnsatsen med forretningsprioriteter og bygge et mer robust administrasjonsprogram for sikkerhetsproblemer.

Hvis du bygger eller modner et program for vulnerability management, starter du med å vurdere organisasjonens nåværende miljø og identifisere mangler i synlighet, prioritering og utbedring. Det tar tid å flytte til en kontinuerlig, risikobasert tilnærming, men selv små trinn kan redusere eksponeringen for trusler betraktelig.

Fokuser på disse grunnleggende handlingene for å komme i gang:

• Kartlegg ressursene. Identifiser alle maskinvare-, programvare- og skyressurser i miljøet ditt. En fullstendig beholdning er avgjørende for å forstå risikoen og forbedre administrasjonen av angrepsoverflaten.
• Velg de riktige skanneverktøyene. Velg skanne- og vurderingsverktøy for sikkerhetsproblemer som samsvarer med miljøet ditt, inkludert støtte for lokale, skybaserte og hybride systemer.
• Opprett et klart utbedringseierskap. Tilordne klart ansvar for å håndtere sårbarheter på tvers av team. Etabler ansvarlighet slik at problemene ikke faller mellom to stoler.
• Angi serviceavtaler (SLA-er). Definer tidslinjer for utbedring av sårbarheter basert på alvorsgrad og forretningspåvirkning. Dette bidrar til å sikre at kritiske risikoer håndteres raskt og konsekvent.
• Start med kritiske sårbarheter. Prioriter sårbarheter med høy risiko først, spesielt de med kjente utnyttelser eller høy forretningspåvirkning. Denne risikobaserte tilnærmingen hjelper deg med å gjøre meningsfull fremgang tidlig.

Etter hvert som programmet ditt blir voksent, kan du utvide mulighetene dine med automatisering, dypere trusselintelligens og tettere integrering på tvers av sikkerhetsverktøyene dine. Over tid hjelper dette deg med å bygge en mer proaktiv og motstandsdyktig tilnærming til vulnerability management innen cybersikkerhet.

Microsofts sikkerhetsløsninger støtter vulnerability management på tvers av lokale miljøer, skymiljøer og hybridmiljøer. Microsoft Defender Vulnerability Management bidrar til å redusere risikoen med kontinuerlig sårbarhetsvurdering, risikobasert prioritering og utbedring.

Det er en del av en Unified SecOps plattform som kobler sammen vulnerability management og eksponering med trusselpåvisning og hendelsesrespons for å gi mer adaptiv beskyttelse på tvers av miljøer. Dette hjelper deg med å redusere risikoen for sårbarheter og holde deg i forkant av trusler som utvikler seg.